Dialog betyr bokstavelig «gjennom ord». I praksis betyr dialog å dele ord, tanker og erfaringer med hverandre på likefot. Dialog er et verktøy som kan gjøre oss klokere på det å være menneske. Det gir oss innblikk i andres perspektiver og gjør dem som deltar rikere, og hvis vellykket, nærmere tilknyttet hverandre. Ikke nødvendigvis enige – men mer bevisste på vårt felles menneskeverd.
Dialog er både et konkret verktøy som kan gjøre kommunikasjon og samhandling i klasserommet, på jobben eller i samfunnet forøvrig bedre, men det kan også sees på som en livsfilosofi – en måte å tilnærme seg hverandre på som medmennesker i livets mange utfordringer.
“De som lytter, forandrer verden” heter en bok om dialog fra Nobels fredssenter. Å lytte er en sentral del av dialogen – viljen til å høre på andres erfaringer og perspektiver med åpent sinn. Våre oppfatninger og meninger kan bli satt på prøve, og våre horisonter kan utvides og nyanseres.
Prinsippene vi bruker i dialog kan være nyttige mellommenneskelige verktøy fra barnsben av, og livet ut. Den dialogiske tilnærmingen kan både være konfliktforebyggende og konfliktdempende.
Dialog kan også sees på som en sport; for å bli virkelig god må du trene og holde dialogferdighetene dine vedlike. Vi har ofte en hang til enkle forklaringer og stereotyp tenkning. Det er fordi hjernen rett og slett er lat og unngår motstand hvis den kan. Men dette kan trenes opp, slik at det ikke oppleves slitsomt å få sine meninger utfordret og vi kan lære oss å beherske flere perspektiver og hensyn på en gang. Dialogens potensial er stort, ja nærmest uendelig.
Forutsetningen for dialog er villighet til å lytte. Det kommer med en verdifull gevinst; følelsen av å bli sett og hørt. Slik oppfyller dialogen en av våre mest grunnleggende behov som mennesker, og synliggjør hvor like vi er i kraft av vår menneskelighet, på tross av tilsynelatende sterke uenigheter og forskjeller.
En annen fordel med dialog er at det ikke krever mye utstyr eller materielle ressurser. Dialogens kapital skapes i samspillet mellom menneskene som deltar. Det er et fleksibelt verktøy, som kun krever en viss forkunnskap om dialogisk metodikk og villige deltakere.
Et trygt rom er en forutsetning for god dialog. For å oppnå det, er felles kjøreregler hensiktsmessig. De som leder dialogen har ansvaret for å ivareta alle deltakerne, og i skolesammenheng vil det ofte være læreren. Dette er særlig avgjørende i dialog om vanskelige og sensitive temaer. Dialogledere må også alltid være forberedt på at uforutsette hendelser kan skje, fordi det kan dukke opp tematikk og erfaringer som kan skape eller forsterke konfliktlinjer eller trigge traumer.
Dialog over tid vil gi sterkere resultater enn kun enkeltstående dialogmøter. Det tar tid å oppnå tillit og at alle føler seg komfortable nok til å ta ordet.
Å sitte i ring er en fin ramme, hvor gjerne dialoglederen deltar i ringen på lik linje med de andre deltakerne. Det bidrar til likeverdighet mellom alle i rommet. Som nevnt er felles kjøreregler en forutsetning for trygghet, og det hjelper dialogen inn i en konstruktiv bane tidlig i løpet. Kjørereglene kan være så enkle som å ikke avbryte hverandre, ha et signal for å be om ordet og snakke ut fra seg selv “fra mitt perspektiv opplever jeg…” eller “jeg mener at…”, ikke på vegne av andre eller på en anklagende måte overfor andre deltakere.
Jo mer involvert og inkludert deltakerne er, jo større sannsynlighet er det for å lykkes. Det er derfor en stor fordel om kjørereglene og tematikk som skal adresseres utarbeides i fellesskap og at alle føler eierskap til det som skjer. Det gir større ansvarsfølelse og følelse av å jobbe sammen for noe, som kan gi positive effekter i seg selv.
Dialog kan gjerne starte med litt allmenne og ufarlige temaer, for så å gradvis nærme seg med kompliserte og kontroversielle temaer, når deltakerne har fått trening. Skal dialogen finne sted i en gruppe der det allerede finnes konflikter, kan det være en idé å ikke starte med kimen til konflikten, men bygge opp et samhold først.
Et tips kan være å bruke dialogen til å drøfte innholdet i begrepene vi bruker. Legger vi samme innhold i begrepene? Har vi ulik virkelighetsforståelse? Hvordan kan vi se på den samme saken, på så ulik måte? Hva gjør det med synet vårt på den andre? Hvordan kan vi nærme oss hverandre?
Ha alltid en plan for å avrunde dialogen, så den avsluttes på en fin måte som det kan bygges videre på. Det kan for eksempel gjøres gjennom en avsluttende runde der alle deltakerne skal si én ting de har lært av dialogen, én ting de har oppdaget at de har til felles med en annen i dialogsirkelen, eller lignende.
Det er krevende å tilnærme seg sensitiv tematikk og ytterliggående holdninger. Det er avgjørende å ikke tillegge noen holdninger og meninger basert på ytre kjennetegn og stereotypier. Å være bevisst på egne fordommer gjør at du som lærer og dialogleder i større grad kan unngå å la dem forme dialogen. Inngående kjennskap til utfordringer som angår gruppen, og tematikken som skal tas opp, gir en bedre forutsetning for å skape tillitsfull kommunikasjon.
Nobel fredssenters 8 prinsipper for dialog, inspirert av tidligere fredsprisvinnere:
1. Dialog bør være en grunnholdning
2. Skap trygge rom
3. Inviter alle med – inkludér alle relevante parter
4. I dialog må man lytte
5. La alle dele sine erfaringer
6. Still spørsmål
7. Snakk om det som er vanskelig
8. Bidra til tilgivelse og forsoning
Koranen oppfordrer til dialog:
“Come to a word that is common between us and you” (2:256)
“O mankind, indeed We have created you from male and female and made you peoples and tribes that you may know one another. Indeed, the most noble of you in the sight of Allah is the most righteous of you. Indeed, Allah is Knowing and Acquainted.” (49:13)
Good and evil cannot be equal. Respond ˹to evil˺ with what is best, then the one you are in a feud with will be like a close friend. (41:34)