Forskning viser at fordommer ikke kan motarbeides av kunnskap alene. Fordommer henger sammen med grunnleggende måter vi kategoriserer verden rundt oss på, og har en sterk følelsesmessig side som alltid må tas med i betraktning.
Fordommer er mer enn misforståelser. De sitter dypere og er vanskeligere å endre. Fordommer består både av forutinntatt og generaliserende kunnskap og sterke følelser ofte knyttet til frykt, mistro og avsky.
Det hjelper sjelden å konfrontere med fakta eller å ta opp innholdet i fordommene. Å gjøre det kan like gjerne forsterke fordommene.
I stedet må man tilby nyansering og fylle ut kunnskapshull og blindsoner på en måte som når inn i hukommelsen og fester seg. Det kan gjøres ved å tilby gode erfaringer, følelser og ved å skape rom som stimulerer til empati og mellommenneskelige erfaringer.
Fordommer kan være farlig
Konsekvensene av å føle seg utrygg i møte med andre mennesker basert på hvem en er, ens identitet, er potensielt svært skadelig. Å bli møtt med negative fordommer hemmer ens muligheter til å leve frie og likeverdige liv.
Å erfare avvisning og utstøtelse basert på sin identitet, er noe av det mest sårbare og angstvekkende vi kan oppleve som mennesker. Gjennom vår evolusjonære historie har det vært forbundet med livsfare å bli mistenkeliggjort eller utestengt fra gruppen. Å oppleve hets, vold og diskriminering er lammende og kan føre til isolering. Tilhørighet er en av de mest sentrale psykologiske behovene for oss som mennesker. Godt fellesskap og samhold gir trygghet. Det motsatte gir utrygghet.
De siste tiårene har det blitt gjort mye forskning på fordommer. Forskningen viser tydelig at kunnskap er langt ifra nok. Fordommer er i stor grad fakta-resistente, og kan i verste fall bli forsterket av å bli konfrontert med kunnskap. Hvis vi ikke ser på den sterke emosjonelle og følelsemessige komponenten av fordommer, vil vi ikke klare å redusere dem.
Alle har fordommer
For å forstå hvorfor fordommer er så seiglivede, må vi forstå hvorfor vi alle har fordommer i første omgang. Fordommer kommer fra vårt behov for å forenkle og kategorisere verden rundt oss. Det er en slags bivirkning av hvordan vi har en evne til å automatisere kunnskap, uten å måtte analysere alt på nytt hver gang vi trenger den. I de aller fleste tilfeller er dette veldig nyttig og gjør oss tilpasningsdyktige og effektive. Fordommer handler mye om hvordan vi assosierer og forbinder noe med hverandre, og hva vi føler i denne prosessen.
Fordommer handler om hvordan vi både tenker og føler om andre mennesker basert på grupper de tilhører, som religion, hudfarge eller kjønn.
Fordommer handler ikke bare om hva vi tror vi vet, men like mye om hva vi føler. Vi har gjort en følelsemessig vurdering. Ofte er disse følelsene negative, vi kan for eksempel føle mistenksomhet, avsky eller frykt overfor en gruppe.
Disse følelsene kan enten være noe vi uttrykker åpent, for eksempel gjennom kommentarer eller handlinger, eller noe vi bare kjenner inni oss. Følelser som knyttes til fordommer, kan også føre til at vi behandler andre dårlig. Som psykologisk fenomen kan fordommer i mange tilfeller være ubevisste, fordi de er en så integrert del av vår automatiserte kunnskap. Fordommer kan ha snev av sannhet, men overser nyanser og mangfold.
Fordommer er ofte veldig faste og vanskelige å forandre, selv når vi får ny kunnskap eller møter mennesker som bryter med det vi trodde. Mens vanlige misforståelser kan bli rettet opp når vi lærer noe nytt, er fordommer annerledes – de sitter dypere og endrer seg sjelden. Det er derfor fordommer er så utfordrende å gjøre noe med.
For å motarbeide fordommer er det ikke nok å bare gi informasjon og kunnskap. Vi må også jobbe med følelsene som ligger bak. Hjernen vår er skrudd sammen slik at den ikke liker å bli utfordret på sine oppfatninger, og vi søker ofte å rasjonalisere og bekrefte det vi allerede er overbevist om.
Forskning viser at følgende tilnærminger er de mest effektive i arbeidet med å bryte opp fordommer:
1. Kontakt mellom ulike grupper
2. Aktivt samarbeid mellom individer på tvers av grupper
3. Arbeid med perspektivtaking og empati