I forbindelse med krigen i Palestina og det mange tunge menneskerettighetsaktører definerer som et folkemord på Gaza, blir det stadig advart mot økning i islamofobi og antisemittisme. Dette stemmer og må tas på høyeste alvor. Samtidig er det nødvendig å understreke at islamofobi og antipalestinsk rasisme ikke er det samme.
Islamofobi og antipalestinsk rasisme kan overlappe og ha likheter, men det er også vesentlige forskjeller.
Islamofobi retter seg mot mennesker som antas å være muslimer, mens antipalestinsk rasisme andre retter seg mot mennesker med palestinsk identitet og i en del tilfeller også støttespillere av det palestinske folk. Det palestinske folk består av både muslimer, kristne og ikke-religiøse. Selv om islamofobi kan være en del av anti-palestinske rasisme, handler anti-palestinsk rasisme om mer enn islamofobi, og er knyttet til en spesifikk geopolitisk kontekst.
En ny rapport fra Center for Security, Race and Rights ved Rutgers University Law School viser at islamofobe forestillinger er svært utbredt i de politiske og offentlige diskursene rundt Israel og Palestina i USA, og at det bidrar til å stilne stemmer som står opp for palestinernes rettigheter.
Til forskjell fra islamofobi, er antipalestinsk rasisme spesifikt rettet mot palestinernes identitet, kulturarv og kampen for palestinsk frigjøring. Dehumaniserende stereotypier av palestinere som barbariske, primitive og terroristiske ligner på utbredte rasistiske forestillinger om muslimer og arabere. Forestillinger av islam som en iboende voldelig religion – uforenlig med «vestlige verdier» – gir også næring til ideen om at palestinere, hvor flertallet er muslimer, ikke er i stand til å leve i fred. Kristne palestinere, som utgjør verdens eldste kirkesamfunn, blir ofte neglisjert og usynliggjort.
Ved å anerkjenne antipalestinsk rasisme som en egen kategori av rasisme kan vi bedre forstå og identifisere de spesifikke utfordringene palestinere står overfor. Palestinere befinner seg i en unik historisk og politisk kontekst, som inkluderer okkupasjon, kolonisering, og eksil. Antipalestinsk rasisme er nært knyttet til denne historien, og ved å bruke et eget begrep kan vi bedre belyse hvordan denne rasismen manifesterer seg og hvordan det påvirker palestinernes situasjon i dag.
På politisk nivå er det viktig å gjenkjenne antipalestinsk rasisme som rasisme for å beskytte palestinere mot diskriminering og manglende rettigheter. Dette er spesielt relevant i Israel. Men det er også relevant internasjonalt, ettersom palestinere møter diskriminering og hets på bakgrunn av palestinsk tilhørighet i andre land også.
Definisjon Antipalestinsk rasisme er en form for antiarabisk rasisme som usynliggjør, ekskluderer, utvisker, stigmatiserer, spotter eller dehumaniserer palestinere eller palestineres fortellinger. Antipalestinsk rasisme har ulike former, inkludert: å fornekte Nakba og rettferdiggjøre vold mot palestinere; unnlatelse av å anerkjenne palestinere som et urfolk med en kollektiv identitet, tilhørighet og rettigheter i forhold til det okkuperte og historiske Palestina; å utviske palestinernes menneskerettigheter og like verdighet og verdi; utelukke eller presse andre til å ekskludere palestinske perspektiver, palestinere og palestineres allierte; sverte palestinere og allierte med hets som å være iboende antisemittisk, en terrortrussel/sympatisør eller motstandere av demokratiske verdier.
Arab Canadian Lawyers Association 2022
Historisk bakgrunn for å forstå antipalestinsk rasisme
Orientalisme berører mye av den samme problematikken som antipalestinsk rasisme, men omhandler også mer generelle problemstillinger. For å forstå antipalestinsk rasisme mer i dybden, kan orientalisme og den palestinske forfatteren Edward Said være en god start.
Israel har som stat utøvd rasisme overfor palestinerne gjennom en rekke politiske, juridiske, og militære handlinger og praksiser. Dette har hatt svært negative konsekvenser både for palestinere som bor i Israel, i de okkuperte palestinske områdene (Vestbredden og Gaza), og for palestinske flyktninger spredt rundt om i verden.
Som et ledd i å legitimere den moderne jødiske staten, ble det ikke-jødiske palestinske folkets rett til eget hjemland i det samme geografiske området, undergravd og fornektet. Det er derfor en nær sammenheng mellom fremveksten av sionismen og fremveksten av den anti-palestinske rasismen. Det gjør anti-palestinsk rasisme til et konfliktfylt fenomen – fordi sionisme for mange jøder oppleves som et livsnødvendig frigjøringsprosjekt for det jødiske folk, særlig i kjølvannet av Holocaust.
Arab Canadian Lawyers Association, (April 2022), Anti-Palestinian Racism: Naming, Framing and Manifestations – Community consultations and reflections
Forbud mot å samle seg (1967):
Militær ordre som straffer og kriminaliserer palestinere for å delta på og organisere prosesjoner og forsamlinger på 10 eller flere personer for saker som “kan tolkes som politiske”, med mindre de har en tillatelse. Ordren, som ikke definerer hva som menes med “politisk”, forbyr protester, inkludert fredelige. Det forbyr også visning av flagg eller symboler eller publisering av materiale som «har en politisk betydning» uten tillatelse fra en israelsk militærsjef. Ordren gjelder også på Vestbredden.
Restriksjoner på bruken av det palestinske flagg (januar 2023):
Direktiv fra den israelske regjeringen som forbyr det palestinske flagg i det offentlige rom i Israel. Direktivet ble utstedt av Israels minister for nasjonal sikkerhet Itamar Ben-Gvir, som beskriver det palestinske flagget som et symbol på «terrorisme».
Nasjonalstatsloven (2018): Vedtatt av Knesset, nasjonalforsamlingen i Israel, fastslår at Israel er en nasjonalstat for det jødiske folk og gir jøder eksklusive nasjonale rettigheter. Loven nevner ikke likestilling eller demokratiske rettigheter for ikke-jøder, inkludert de nesten to millioner palestinerne som bor i Israel, Land- og eiendomslovgivning: Israelsk lovgivning har gjort det vanskelig for palestinere å eie land eller bygge boliger, spesielt i Øst-Jerusalem og på Vestbredden. Palestinske hjem blir ofte revet på grunn av manglende byggetillatelser, som er vanskelig eller umulig for palestinere å få.
Militær okkupasjon, apartheid og dehumanisering
Israel har okkupert Vestbredden og Gaza siden 1967, og i disse områdene er palestinere underlagt israelsk militært styre, mens israelske bosettere i de samme områdene lever under israelsk sivil lov. Dette skaper en situasjon med to sett lover for to ulike folkegrupper, noe som en rekke menneskerettighetsorganisasjoner ser på som en form for apartheid.
De israelske bosettingene på Vestbredden er ulovlige i henhold til internasjonal rett, og deres stadige utbygginger bidrar til å frata palestinere land, trygghet og ressurser. Bosettingene er ofte bygget på konfiskert palestinsk land og har ført til en rekke begrensninger på bevegelsesfrihet og økonomisk virksomhet for palestinere. Det begås til stadighet terrorangrep fra bosetterne mot palestinere, hvor bosetterne blir beskyttet av de israelske okkupasjonsstyrkene og sjelden blir stilt til ansvar for sine kriminelle handlinger.
Palestinere på Vestbredden og i Gaza er underlagt omfattende restriksjoner på bevegelsesfriheten, inkludert kontrollposter, murer, og blokader. Dette begrenser tilgangen til arbeid, utdanning, helsetjenester, strøm, vann og familiemedlemmer.
Israelske politikere og mediepersonligheter bruker ofte eksplisitt dehumaniserende retorikk mot palestinere. Slik retorikk bidrar til å opprettholde og forsterke antipalestinske holdninger i både det israelske samfunnet og andre land. I israelsk politisk diskurs råder en manglende anerkjennelse av palestinernes rett til selvbestemmelse og fornektelse av de historiske båndene til landene palestinere bor i. Israel og pro-israelske aktører har en betydelig innflytelse over mediedekningen av den israelske okkupasjonen av Palestina, både gjennom statlige kanaler og ved å påvirke internasjonale medier. Kjernen i disse fremstillingene er fortellinger om palestinere som voldelige og som motstandere av fred, mens israelske handlinger som oftest fremstilles som defensive eller nødvendige sikkerhetstiltak. Palestinske journalister og aktivister møter ofte sensur, arrestasjoner, og trakassering, noe som begrenser deres evne til å formidle sitt perspektiv til et bredere publikum.
Israel har streng kontroll over viktige kristne og muslimske religiøse helligdommer i Jerusalem, inkludert Al-Aqsa-moskeen, og palestinernes tilgang til disse stedene er sterkt begrenset.
Israel bidrar til antipalestinsk rasisme gjennom en kombinasjon av diskriminerende lover, militære okkupasjonspraksiser, voldelige handlinger, og kontroll over offentlig diskurs. Disse faktorene skaper en struktur hvor palestinere systematisk undertrykkes og palestinske rettigheter undergraves. Dette bidrar til å opprettholde og forsterke negative holdninger mot palestinere, både i Israel og internasjonalt. Å utfordre denne situasjonen krever anerkjennelse av disse praksisene og arbeid for rettferdighet og likeverd for palestinere.
Ulike former for antipalestinsk rasisme: Antipalestinsk rasisme kan ta mange former, blant annet:
Stereotypier og dehumanisering: Palestinere blir ofte framstilt som voldelige, ekstreme, eller som en sikkerhetstrussel. Disse stereotypiene brukes til å rettferdiggjøre diskriminering og vold mot palestinere. Palestinere og palestinavenner blir kollektivt holdt ansvarlige for handlinger begått av enkeltgrupper eller personer.
Politisk diskriminering: Politikk og ideologi som fornekter eller begrenser palestineres rett til eget land, bevegelsefrihet, eiendom og nasjonal identitet er en form for systematisk rasisme.
Mediedekning og offentlig diskurs: Mediedekningen av Israel og Palestina er i mange vestlige land svært ubalansert, som igjen bidrar til å forsterke negative forestillinger om palestinere. Det bidrar til at den offentlige opinionen får mer askept for diskriminerende og undertrykkende handlinger mot palestinere som folk. I Norge er mediedekningen ikke så skjev som for eksempel i USA og Tyskland, men det er også her en rekke tilfeller av antipalestinsk rasisme i norsk offentlighet.
Kulturell utslettelse: Palestinsk kultur, språk, og historie blir ignorert eller undertrykt, noe som bidrar til en følelse av kulturell usynlighet og eksklusjon. Dette inkluderer forbud mot eller manglende støtte til palestinske kulturelle uttrykk og ødeleggelse av palestinske kulturminner, kunnskapsinstitusjoner og skriftlige dokumenter.
For lærere:
Involvere palestinske stemmer: Inviter palestinske stemmer til å snakke med elever og foreldre om deres erfaringer og utfordringer.
Engasjere elever i debatter hvor de kan utforske ulike synspunkter og lære å argumentere basert på fakta og empati.
Bruk palestinsk litteratur og kunst for å fremme forståelse og empati, og gi innsikt i palestineres liv og perspektiver.
Les og diskuter bøker og tekster som menneskeliggjør palestinere.
Ressurser og videre lesning:
https://www.palestine-studies.org/en/node/1655939
https://www.cjpme.org/fs_245
https://www.palquest.org
Anti-Palestinian Racism: Analyzing the Unnamed and Suppressed Reality
Yasmeen Abu-Laban, University of Alberta & Abigail B. Bakan, University of Toronto:
https://pomeps.org/anti-palestinian-racism-analyzing-the-unnamed-and-suppressed-realityhttps://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1111/1467-923X.13166
https://csrr.rutgers.edu/wp-content/uploads/2023/11/csrr-presumptively-antisemitic-report.pdf
Andre artikler
Muslimske veivisere
Konkrete råd til lærere
