Kvinner spilte en sentral rolle i utviklingen av islam som religion. Den første som konverterte til islam var nettopp Khadijah. Det var hun som fridde til Profeten og han fortsatte å jobbe for henne også etter at de ble gift. De fikk en datter, Fatima, som Profeten satte svært høyt, og mens hun levde hadde hun en sentral rolle som sin fars høyre hånd. Den første martyren i islams historie var også en kvinne, Somayya.
Både kvinner og menn fikk betydningsfulle stillinger i de første muslimske samfunnene som vokste frem i og rundt Medina, på ulike felt. Spesielt utmerket Khawlah bint Hakim, Nusaybah Bint Ka’ab, Shafa Bint Adwiya og Samra Bint Nuhayk seg som kvinnelige lederskikkelser. En kvinne ved navn Ash Shifa fikk rollen som en slags næringsminister, med ansvar for markedet. Kvinner deltok også i krig, side om side med menn.
Profetens kvinnelige følgesvenner blir også gjerne fremhevet som bevis på at det første muslimske samfunnet, etablert av Profeten selv, var et samfunn hvor kvinner fikk betydelig makt og innflytelse.
For å få et innblikk i de første kvinnene i islams historie, kan boken til den danske islamforskeren Jesper Petersens bok “Kvinderne i Medina: Imamer, lærde og krigere” gi et spennende innblikk, basert på islamske kilder.
Mange vet ikke at på Profetens tid ba alle i samme moské uten å skille menn og kvinner, og at kvinner ble spesifikt oppmuntret av Profeten til å komme til moskeen.
En av de største skriftlærde noensinne var Aisha, Profetens yngste kone. Hun var ekspert på arverett og hadde omfattende kunnskap om matematikk og medisin. Hun alene var formidleren av over 2000 hadith, og kvinnelige lærde for øvrig var involvert i en fjerdedel av hadith-overleveringene. De kvinnelige ble regnet som mer pålitelige enn de mannlige ut fra datidens kriterier for kildetroverdighet. Imam Shafi’i, grunnleggeren av en av de mest utbredte lovskolene i islam, studerte under prominente kvinnelige lærde, som Nafisa bint al-Hassan.
Også gjennom historien har kvinner bidratt sterkt med kunnskapsproduksjon innen islamske disipliner. Mohammad Akram Nadwi, forsker ved Oxford Center for Islamic Studies, studerte i over 15 år kvinners bidrag gjennom historien. Resultatet ble 40 bind på arabisk som har fått navnet Al-Muhadditât, som er arabisk for kvinnelige eksperter på hadith. På engelsk finnes det en oversettelse av det 300 siders lange forordet til serien som heter Al-Muhadditat: The Women Scholars in Islam.
Nadwi er spesialist på Ilm ul-Rijal, som er læren om de som forteller hadither og fortellingene om Profeten Mohammads liv. Hans forskning viser at kvinnelige skriftlærde har vært normen, heller enn unntaket.
Nadwis overveldende dokumentasjon av kvinnenes intellektuelle bidrag kan leses som en kritikk av orientalistiske forskere i Vesten, som ikke har visst eller brydd seg om muslimske kvinners bidrag, men kan også være en viktig påminner til muslimer som også har underkommunisert kvinners kunnskapsproduksjon og ikke slipper kvinner til hos de skriftlærdes forumer. Islams klare oppfordring til kunnskapssøking for både kvinner og menn er et sentralt prinsipp som bidrar til å underbygge viktigheten av likestilling blant muslimer.