Råd 1: Sett rammer for samtalen
Anerkjenn sammen med elevene at konflikten mellom Israel og Palestina skaper stor uenighet og splittelser i samfunnet, noe som gjør den utfordrende å diskutere. En metasamtale om hvorfor et tema er kontroversielt å snakke om kan gjøre det enklere å diskutere det.
Gi rom for læring om temaer som okkupasjon, folkerett, og flyktningspørsmål. Klasserommet bør være åpent for uenighet, men du må tilrettelegge for en debatt som er basert på faktiske forhold og saklig refleksjon.
Tips! Bruk gjerne 20 minutter av undervisningen til å gjøre én eller to øvelser på kontroversielle tema:
Materiell: Å undervise i kontroversielle tema
Alternativ 1: Varmt eller kaldt? Se side 40
Alternativ 2: Bagasjekontroll. Se side 43
Her kan du fordype deg mer i demokratisk handlingskompetanse og politisk mestringsfølelse.
Råd 2: Legg til rette for at elever diskuterer ulike meninger fremfor å diskutere sine klassekammerater
En årsak til at elever unngår å delta i klassediskusjoner, er at de føler det ikke er rom for å endre egen mening, og at de er redde for å bli stemplet ut fra sine synspunkter, med andre ord at de er sine meninger. Legg til rette for at elever diskuterer ulike meninger og ikke sine klassekamerater. Med andre ord; øv på å ta ballen – ikke spilleren.
Visste du at det er først og fremst lærere som vegrer seg for å ta opp kontroversielle temaer i undervisningen og ikke elevene? Imidlertid viser forskning at mangel på diskusjon i klasserommet om temaer som er viktige i ungdommenes liv, som de snakker med sine venner om eller leser om på sosiale medier, kan føre til frustrasjon og forvirring blant elevene.
Råd 3: Ha fokus på menneskerettigheter og folkeretten
En diskusjon om Israel-Palestina-konflikten kan raskt utvikle seg til en debatt om hvem som har skylda og om hvilken part som har begått flest urettferdigheter.
Prøv å flytte samtalen fra å debattere hvem som har skylda til å snakke om brudd på menneskerettigheter og folkeretten. Dette vil styrke elevenes evne til å tenke kritisk samt vurdere konflikten fra et menneskerettighetsperspektiv.
Er du trygg på elevene dine? Da kan vi foreslå en undervisningsøkt om menneskerettigheter for din klasse. Se undervisningsopplegget Ballongferden på side 21.
Råd 4: Tenk over hvilken rolle du bør ta som lærer
I en klasseromsdiskusjon er det helt nødvendig at læreren skaper trygghet, slik at elevene kan føle at de trygt kan uttrykke sine synspunkter uten frykt for fordømmelse av læreren og klassekammerater. Sørg derfor for å være en trygg lærer for alle i klassen. Dette er særlig viktig i en klasse med elever som har minoritetsperspektiver. Det er en fordel å kjenne elevene sine godt. Ha nulltoleranse for angrep på noens identitet.
Har du elever som er direkte berørt, bør det tas hensyn til og du må ha en plan for oppfølging.
TIPS! Forbered deg godt før undervisningen. Tenk over fordeler og ulemper med din rolle som lærer når du skal undervise om et tema som vekker sterke følelser og hvor menneskelige lidelser er omfattende og pågående.
På side 46 i Å undervise i kontroversielle tema kan du finne øvelsen “Hvem sin side er du på?”. Der finnes en oversikt over de forskjellige rollene samt fordelene og ulempene med lærerrollen på side 47-48.
Råd 5: Vær bevisst på egen språkbruk, blindsoner og propaganda-narrativer
Vær konsekvent i språkbruken om begge parter: Unngå å ha et veldig aktivt språk om den enes overgrep og passivt om den andres. Både israelske og palestinske lidelser må behandles med samme alvor, uten å underkommunisere overgrep fra noen av partene.
Ha alltid med maktaspekter og proporsjonale forhold: Dette er ikke to likestilte parter, men et palestinsk folk under okkupasjon og den israelske staten som ser det innfødte palestinske folkets eksistens som en trussel mot den jødiske nasjonens suverenitet.
Inkluder ulike perspektiver på konflikten: For å forstå hvorfor konflikten har vart så lenge, og hvordan den kan løses, er det nødvendig å forstå ulike perspektiver og interesser.
6. Legg opp til kunnskapsbaserte og faglige diskusjoner
Epistemisk tilnærming: Fokuser på kunnskapsbaserte argumenter og faglig forankrede diskusjoner. Gi elevene mulighet til å stille spørsmål og utforske ulike perspektiver med vekt på fakta og internasjonale lover, ikke følelser eller ideologi.
Unngå emosjonell manipulering: Ikke bruk bilder eller videoer som vekker sterke følelser uten faglig relevans. Det er viktig å holde diskusjonene saklige og informerte, fremfor å basere dem på emosjonelle reaksjoner.
7. Øk elevenes politiske mestringstro
Bygg opp elevenes demokratisk kompetanse: Undervisning om vanskelige tema, som Israel/Palestina, kan bidra til å styrke elevenes tro på at de kan delta i samfunnsdebatter og påvirke politiske prosesser, dersom den gjøres på en god måte.
Hvis du klarer å fasilitere en samtale som løftes bort fra hva hver enkelt elev mener om konflikten, og over til hvilke meninger om konflikten som finnes i samfunnet generelt, vil det kunne styrke elevenes demokratiske ferdigheter og evne til å forstå komplekse internasjonale forhold.
Inkluder elevenes perspektiver: Gi elevene mulighet til å delta aktivt i diskusjoner om hvordan konflikten påvirker verden, og hvordan de som borgere kan bidra til å fremme fred og menneskerettigheter.
Fokuser på kildekritikk: Hjelp elevene med å utvikle ferdigheter i kildekritikk, spesielt når de får informasjon fra sosiale medier som nyhetskilder. Dette er essensielt i en konflikt som ofte er gjenstand for misinformasjon.
8. Kontekstualisering av historiske og politiske forhold
Gi bakgrunnsinformasjon: Det er viktig å sette dagens situasjon i kontekst av historiske hendelser som Balfour-erklæringen, FN delingsplan fra 1947, og den pågående okkupasjonen. Dette gir elevene et helhetlig perspektiv på hvorfor konflikten har vart så lenge. Det er viktig å gi elevene en historisk oversikt over konflikten, og samtidig trekke frem de spesifikke historiske hendelsene som det rår stor uenighet om.
Unngå forenkling av konflikten: Unngå narrativer som fremstiller konflikten som en “god versus ond”-situasjon. Konflikten er sammensatt, og det er viktig at elevene forstår de mange lagene og aktørene involvert, uten at det rettferdiggjør den uretten som har blitt begått mot palestinere som folk og sivile israelere som blir født inn i en konflikt de ikke selv har valgt å være en del av.
Vær bevisst på bildebruk: Ikke bruk bilder som demoniserer og stigmatiserer den ene parten. For eksempel bør ikke palestinske grupper beskrives med stereotype bilder, som kan fremkalle assosiasjoner til terror, uten tilsvarende fremstilling av israelsk militærmakt eller militante bosettere.
Andre artikler
Antipalestinsk rasisme
Islamofobi og muslimfiendtlige holdninger
